Slik forbereder du barnet på nissebesøk

Et nissebesøk kan bli årets fineste minne. Det kan også bli tjue minutter med gråt og et barn som gjemmer seg bak sofaen. Forskjellen handler sjelden om nissen, og nesten alltid om forberedelsene.

Den gode nyheten er at forberedelsene er enkle. Det handler om litt samtale i forkant, noen realistiske forventninger, og at nissen får vite det han trenger for å møte akkurat ditt barn.

Snakk om det på forhånd — men ikke for lenge før

Barn trenger å vite hva som skal skje. Et barn som plutselig får en stor, fremmed voksen med hvitt skjegg inn i stua uten forvarsel, har god grunn til å bli usikker.

Samtidig er det lett å overdrive. Snakker du om besøket i tre uker, bygger du opp en forventning som ingen nisse i verden kan innfri, og et lite barn får rikelig med tid til å bli nervøs. For de fleste barn holder det å nevne det noen dager før, og så gjenta det roligere samme dag: *«I kveld kommer nissen på besøk. Han skal si hei til deg, og så har han med en pakke.»*

Vær konkret om det som er trygt å vite: at nissen kommer inn døra, at han sier hei, at han ikke blir lenge, og at mamma eller pappa er der hele tiden. Det siste er viktigere enn du tror.

Aldersforskjellene betyr mye

Under to år forstår barnet lite av hva som foregår, men reagerer sterkt på det ukjente. Her er forventningen enkel: hold det kort, hold barnet på fanget, og regn med at nissen mest er for de voksne og de eldre søsknene.

Tre til fire år er den alderen der det kan svinge mest. Barnet er gammelt nok til å glede seg intenst, og akkurat gammelt nok til å bli skikkelig redd. Det er helt normalt at et barn har snakket om nissen i ukevis og likevel klamrer seg til deg når han faktisk står der.

Fem til syv år er gullalderen. Barnet er nysgjerrig, tør å svare på spørsmål, og husker besøket i mange år etterpå.

Fra åtte år og opp begynner mange å ane sammenhengen. Da er det ofte de yngre søsknene som er hovedpersonene, mens de eldste er med på leken — og gjerne blir stolte av å få en liten oppgave, som å åpne døra eller hjelpe til med sekken.

Når barnet er redd

Først: det er ikke mislykket. Et barn som blir redd, forteller bare at det reagerer normalt på noe stort og ukjent.

Noen ting hjelper nesten alltid:

• Hold barnet. Fysisk nærhet fra en du stoler på gjør en fremmed mindre skummel.
• Ikke press. Å skyve barnet fram mot nissen for å få et fint bilde, gjør frykten større. La barnet komme når det vil, eller la det være.
• La nissen sette seg ned. En sittende nisse er halvparten så stor. En god nisse gjør dette av seg selv, men si gjerne fra på forhånd hvis du vet at barnet er sky.
• Senk stemmenivået. Den store, drønnende ho-ho-ho-stemmen er morsom for femåringen og skremmende for toåringen. Nissen kan dempe seg hvis han vet det.
• Gi barnet en oppgave. Å holde en pakke eller vise fram juletreet gir noe konkret å gjøre i stedet for å bli stirret på.

Og hvis det likevel ikke går: la nissen gi pakken til en voksen, si hyggelig farvel og gå. Et kort besøk som avsluttes rolig, er uendelig mye bedre enn et langt besøk som avsluttes i gråt.

Hvor lenge bør besøket vare?

Kortere enn de fleste tror. For en familie med noen få barn er et kvarter til tjue minutter som regel akkurat passe. Da rekker nissen å komme inn, hilse på hvert barn, dele ut pakker og ta farvel mens stemningen fortsatt er god.

Det er en gammel regel i alt arbeid med barn: avslutt mens det er gøy. Et besøk som drar ut, ender med at de minste blir slitne, de største blir rastløse, og magien fordamper. Har du mange barn — for eksempel i en barnehage eller på et familieselskap — trengs det mer tid, men da er også opplegget et annet.

Hva nissen trenger å vite

Dette er den enkeltdetaljen som løfter et besøk mest. En nisse som kan si *«Er det du som er Emma? Jeg hørte at du har lært å stå på ski i år»* skaper et øyeblikk barnet husker for alltid.

Send derfor med, allerede når du [sender forespørselen](/bestill):

• Navn og alder på hvert barn. Gjerne med uttale hvis navnet er uvanlig.
• En liten ting nissen kan nevne. Noe barnet er stolt av: en ny lillebror, fotballaget, at det har begynt på skolen, at det er blitt flink til å rydde.
• Hva barnet ønsker seg — hvis det er en pakke som skal deles ut, og hva den inneholder.
• Hvem som er redd. Si det rett ut. Det er ikke pinlig, det er den mest nyttige opplysningen du kan gi.
• Ting nissen ikke skal nevne. Har familien nylig mistet noen, er foreldrene separert, eller er det en gave som ikke kom — si fra. En god nisse styrer unna.
• Praktiske detaljer. Hvor pakkene ligger, om det er hund i huset, hvordan man finner riktig dør.

Rigg til før han kommer

Legg pakkene et sted nissen kan hente dem uten at barna ser det — utenfor døra, i boden, hos naboen. Sørg for at gangen er ryddig nok til at en voksen mann i stort kostyme kommer inn uten å velte noe. Demp musikken. Og bli enige på forhånd om hvem som filmer, slik at ikke alle voksne står med telefonen mellom barnet og nissen.

Slik avslutter du godt

Avskjeden er den delen folk glemmer å planlegge, og den som avgjør hvilken følelse barnet sitter igjen med. Det som fungerer, er en avslutning med et tydelig punktum: nissen sier at han må videre til andre barn, gir en siste hilsen, og går ut samme vei som han kom.

Ikke la barna følge etter ut for å se hvor han går. Vinke fra vinduet er fint — å se nissen sette seg i en Volvo er mindre fint.

Etterpå er det bra å snakke litt om det som skjedde, også hvis det gikk skeivt. Ble barnet redd, kan du si det rolig og uten dramatikk: *«Han var stor, hva? Neste år kjenner du ham igjen.»* Barn tar signalet fra deg. Er du avslappet, blir minnet et godt et.

Vil du se hvem som er tilgjengelig der du bor, finner du profilene i [nisseoversikten](/nisser). Katalogen er ny og under oppbygging, så utvalget varierer fra sted til sted — men hver profil viser hva nissen tilbyr og hvilken status han har på politiattest. Hvordan vi jobber med det, kan du lese om på [siden om trygghet](/trygghet).